'Leave' gjennomgå en savnet mulighet for en potensielt spennende overnaturlig skrekk-thriller

Den siste skurenimporten med tittelen 'Leave', som begynner å streame fra i dag og utover, er et norsk skrekkskudd hovedsakelig på engelsk, og forutsetningen virker lovende på papir: en natt, en uniformert politimann (Clarence Smith) fant en forlatt gråtende baby (Oliver Haukeland Krossøy) på en kirkegård pakket inn i en klut pyntet med sataniske symboler. Babyen har nå vokst opp som en ung voksen som heter Hunter White (Alicia von Rittberg fra TVs 'Becoming Elizabeth'), der politimannen reiste henne som sin egen datter 'Becoming Elizabeth'), der politimannen løftet henne som sin egen datter som hans egen datter som ble løst henne som sin egen datter.

Etter resultatet av DNA -testen hennes, er Hunter fast bestemt på å spore sin opprinnelse og for å gjøre det, ligger hun for sin adopterte far at hun skal bort på college i Georgetown, men ender faktisk opp med å fly til Bergen, Norge, for å finne sin biologiske mor. Ved å bruke teppet og sølvkjedet med et opp-ned-kors som ledetråder, fører Hunter's Quest henne til en vokalist av et metall-rock-band ved navn Cecilia (Ellen Dorrit Petersen), det kan være hennes biologiske mor eller ikke være hennes biologiske mor.

Men det viser seg at moren hennes er Anna Norheim (Maria Alm Norell), og faren hennes heter Kristian (Morten Holst) - begge andre bandmedlemmer som en gang var elskere. Imidlertid skjedde en hendelse da Kristian havnet i fengsel etter angivelig myrdet Anna og brant ned kirken med henne inne.

Hunter oppdager snart om morens familie, inkludert bestefar Torstein (Stig R. Amdam), Stian (Herman Tømmeraas), Lilian (Ragnhild Gudbrandsen), og Olav (Gerald Pettersen). De bor et sted langt på en bortgjemt øy, og det er noe rart med Norheim -familien. Hunter møter også overnaturlige krefter som tilsynelatende prøver å skremme henne bort, men hun forblir vedvarende når hun finner ut sannheten om moren.

'Leave' er en langsom forbrenning, og jeg har ikke noe imot en slik tilnærming i en skrekkfilm så lenge utbetalingen rettferdiggjør all oppbyggingen. Synd at dette neppe er tilfelle her som Alex Herron, og debuterte i lengde-lengde etter å ha brukt de siste tiårene på å ramme musikkvideoer og TV-filmer, drar historien til hoveddelen av filmens nesten to timers kjøretid.

I SLEKT:

Alle 22 skrekkfilmer

Den drar og drar med en hovedstad 'd', der vi blir tvunget til å tåle skuffende verdslige scener av jeger som gjør sin egen amatør -slynge mens hun prøver å brette gåtene sammen rundt morens død og den mystiske Norheim -familien. Filmen er veldig avhengig av Alicia von Rittberg for å bære sin rolle som Hunter, men karakterens reise mangler underlig spenning og dramatisk spenning, enn si en forebodende følelse av frykt.

Det er ikke som at filmen ikke har de nødvendige skrekkelementene som obligatoriske hoppeskrekk, ting-da-go-bump-in-the-night øyeblikk, (Sjur Aarthun) Moody Cinematography, (Jamie Christophersons) illevarslende poengsum og dystre lokasjoner. Herron slo også i bisarre drømmesekvenser som Hunter led av et mareritt av slags nå og da, men det som kunne ha vært en atmosfærisk visuell estetikk induserer ikke en følelse av makabre og frykt.

Men filmen er knapt skummel, og jeg følte aldri at det er en følelse av fare eller scenarier med høy innsats, selv om Hunter er ganske mye alene i hennes søken etter å avdekke sannheten. Og gitt at filmen hovedsakelig foregår i Norge, ventet jeg en skrekkfilm som er unikt norsk stil siden regissøren er en innfødt selv. For ikke å nevne 'permisjon' tilfeldigvis er co-produsert av Tommy Wirkola, en stipendiat norsk mest kjent for sine kultklassikere, inkludert 'Dead Snow' og 'Hansel & Gretel: Witch Hunters.'

Og likevel, ingen av disse saken siden Herron formet filmen sin som en av de hagesvarige Hollywood-stil-skrekkfilmene relatert til alle ting satanisk, overnaturlig og kristendommen rett ut av samlebåndet. Thomas Moldestads manus er Slapdash, og alle slakk-koblingsmomentene kan bare mønstre en tredje aksjonsfinal som best beskrives som 'antiklimaktisk.'Jeg ventet noe sjokkerende eller overraskende at jeg ikke så det komme, men når sannheten avslører, er det vi har her ikke noe annet enn en slapp gevinst.

Tilbake til skuespillerdelen kan jeg se at Alicia von Rittberg prøver sitt beste for å gjøre sin rolle som en utenforstående som gir mening om alt i et fremmed land verdt. Men det er bare så mye en skuespiller kan gjøre når den glatte karakterbuen og historien knapt gir henne god plass til å utvikle seg. Resten av rollebesetningen er like glemmelig, med unntak av Herman Tømmeraas 'støttende tur som den skumle Stian og Stig R. Amdams autoritære rolle som familiepatriarken.

I SLEKT:

50 beste psykologiske skrekkfilmer gjennom tidene

Helt ærlig har 'permisjon' mye potensiale for å gjøre dette til en urovekkende overnaturlig skrekk-thriller. Hvis bare Alex Herron og manusforfatter Thomas Moldestad kan gi oss noe vi følelsesmessig kan investere i Alicia von Rittbergs Hunter's situ.

Poeng: 4/10