'Spoonful of Sugar' Gjennomgang Den ellers kjente innenlandske thrilleren får en uhyggelig, LSD-indusert skrekkstur

[Fill in the Blank] fra Hell Subgenre gjør et comeback av slags i den siste rysten originalen, 'Spoonful of Sugar', som gjorde festivalbutet på Fantastic Fest i september i fjor. Undergruppen det gjelder pleide å være en bærebjelke i mange Hollywood-psykodramas sett fra slutten av 1980-tallet til midten av 90-tallet, med slike som 'Fatal Attraction' (1987), 'Pacific Heights' (1990), og 'hendene som som den som Rocks the Cradle '(1992) er blant de viktigste eksemplene. Her tar filmen det nevnte kjente konseptet og vrir det inne og ut med en blanding av dyster fabel og det tonehøyde mørket til psykologiske overtoner.

Jeg elsker også hvordan regissøren - Mercedes Bryce Morgan -Alongside manusforfatter Leah Saint Marie bruker en tittel som tydelig er inspirert av den berømte 'Mary Poppins' sang på 60 -tallet, som har tekstene 'en skje med sukker hjelper medisinen til å gå ned '. I 'Spoonful of Sugar', er Mercedes Bryce Morgan ikke interessert i å se på de lykkelige minnene fra den klassiske musikalen fra 1964.

Dessuten snakker vi om en 'barnevakt fra helvete' i form av en tilsynelatende uskyldig ung kvinne med en ingefær-flettfrisyr som heter Millicent, spilt av Morgan Saylor. Dette gjelder spesielt med hennes konservative måte å kle seg på og hennes generelle sjenerte og saktmodige holdning når hun dukker opp på boligen for å møte arbeidsgiveren hennes, Rebecca (Kat Foster). Rebecca er en forfatter som trenger barnevakt hun kan stole på for å ta vare på sin eneste sønn, Johnny (Danilo Crovetti). Saken er at han ikke bare er noe vanlig barn fordi han knapt snakker et ord mens han utvikler alle slags alvorlige allergier til det punktet han bruker tiden sin på å være hjemme. Til tross for at hun mangler barnevaktserfaring, hevder Millicent at hun er god med barna og jobber med en avhandling angående barn med allergier.

I SLEKT:

Alle 22 skrekkfilmer

Millicent får til slutt jobben, og ting går bra med det første. Johnny ser ut til å glede seg over å tilbringe tid med barnevakten sin, men under all den rosenfargede fasaden har Millicent en mørk hemmelighet for seg selv. Vi ser henne stole på å ta dråper LSD foreskrevet av legen sin (Keith Powell), og hun har vært besatt av Rebeccas hunky ektemann, Jacob (Myko Olivier), der hun først så ham alle svette og skjortefrie mens hun gjorde alt treverket i ryggen av huset. Andre ganger får påvirkningen av LSD henne til å hallusinere rare ting som ikke er der.

Gitt det faktum at LSD spiller en stor rolle i 'Spoonful of Sugar', gir regissør Mercedes Bryce Morgan en surrealistisk stemning i filmen hennes rett fra start som du kanskje ikke hører den ellers kjente folksy melodien til 'Oh my Darling, Clementine 'På samme måte igjen. Vi får også se LSD-induserte øyeblikk med grovt scener rett ut av David Cronenbergs visuelle spillbok (de ormlignende krypende fingrene kommer til tankene) og Millicents egne seksuelle fantasier, men bare i en viss grad. Når vi snakker om Millicent, gjør Morgan Saylor en god jobb i sin rolle, som ser for bra ut til å være sant. Vi lærer at hun er 21 år, men det er noe rart med henne, ikke bare fra hennes ytre utseende, men også hennes generelle oppførsel. Og for det spilte filmen coy for det meste av filmen for å holde oss til å lure på alle de dvelende spørsmålene om Millicents sanne identitet.

Men samtidig har en slik med vilje tøysende tilnærming en tendens til å beherske eller bremse ting som kan være en test av tålmodighet, spesielt for de som forventer at dette skal være et raskt tempo skrekkdrama. 'Spoonful of Sugar' er virkelig den typen film som krever din oppmerksomhet, der innsatsen ikke er stadig hevet mens den fortsetter. Med andre ord, konsistens når det gjelder spenning og intriger er ikke de du vil se etter i denne filmen. Det er mer en film som kryper opp det minste du forventer, som kan sees i løpet av tredje akt. Jeg innrømmer at jeg ikke så det komme. Den eventuelle vrien kan ha vært innviklet og tvilsom, men den generelle uhyggelige skildringen av hvordan Mercedes Bryce Morgan velger å avslutte filmen hennes er en debatt verdig.

Tilbake til skuespillet kan Morgan Saylor stjele det meste av showet her med From-Hell Subgenre, gir meg følelsen av å se hennes millicent rolle som forfører et familiemedlem som minner om de unge (og daværende ombyggende) trakk Barrymore i ' Poison Ivy.'

Men la oss ikke glemme resten av de støttende aktørene også. Dette inkluderer Kat Foster som den overbeskyttende moren, som også har en mørk hemmelighet, mens Myko Olivier leverer anstendig støtte som mannen som er revet mellom å håndtere sin kone og falle for Millicents seksualitet. Danilo Crovettis overveiende verbalfrie skuespill fortjener lik omtale som den allergiutsatte Johnny, som også utviklet uberegnelig voldelige utbrudd fra tid til annen.

Poeng: 7/10