'Cracow Monsters' Review a Slow and Messy Dark Fantasy Adventure

'Cracow Monsters' Review a Slow and Messy Dark Fantasy Adventure

Fantasi har mange former, og en som har fått mye popularitet de siste tiårene er den urbane fantasy -sjangeren. Sjangeren tar de klassiske monstrene fra folklore-troll, Ogres, nisser, wraiths og mer og introduserer dem for en moderne by, ofte en urban by eller metropolis. Sjangeren finner stolthet over å være rask og snappy, ta bort storheten til de mer middelalderske inspirerte fantasy -historiene og levere noe nærmere et moderne actioneventyr.

Bøker som Dresden -filene har blitt en stift i sjangeren, og litt etter bit har sjangeren klart å få representasjon i både film og TV. Cracow Monsters er det siste eksemplet på sjangeren, og det tar en mørkere, mer alvorlig tilnærming, mens du blir satt i Polen, to faktorer som får den til å skille seg ut fra resten av den urbane fantasien der ute. Imidlertid kommer denne mørkere tilnærmingen også med litt rotete historiefortelling og en langsom tempo -rytme som kan gjøre noe publikum bort.

Cracow Monsters stjerner Barbara Liberek, Andrzej Chyra, Mateusz Górski og Stanisaw Cywka. Showet forteller historien om en ung student som blir rekruttert av en mystisk professor til å være en del av studentforskningen sin. Saken er at forskningen som blir gjort av teamet er langt fra å være din standardforskningssak.

Vi kan med all tillit si at Cracow Monsters virkelig er en prestasjon. Showet klarer å trekke av noen imponerende produksjonsverdier, ofte ikke sett på polsk TV eller til og med i produksjoner fra andre større land i bransjen, som England eller Frankrike. Så det er tydelig at talentet i Polen er der; Det er bare at det ikke brukes riktig.

Visuelt trekker showet noen veldig imponerende visuelle effekter som skiller seg ut for deres kvalitet og hvordan de passer naturlig med resten av scenene. Showet bruker en blanding av både CGI og praktiske effekter for å gi liv til noen virkelig kule skapningsdesign. Noen av monstrene som vises på showet er skremmende, og vi vil gjerne se dette nivået på flere show fra nå av.

Showet vet også hvordan man kan skape en virkelig forebyggende følelse av atmosfære ved å lene seg på det stereotype utseendet til Polen i media. Innstillingen er kjedelig, det regner alltid, og fargepaletten sliter med å gå utover grensene for grå. Denne visuelle paletten er veldig utmattende på punkter. Imidlertid fungerer det bra med showets tiltenkte melding.

Imidlertid, mens produksjonsverdiene er ganske imponerende, vakler showet ganske mye når det gjelder fortellingen. Det er en rotete for det hele som bare ikke føles riktig. Kanskje var intensjonen å skape en følelse av kaos, ettersom hovedpersonen blir introdusert for verden av monstre og demoner. Men det kommer over som en historie som ikke har vært gjennom nok til å få den til å gå flytende fra episode til episode.

Det er en generell bue som er full av mysterium sentrert rundt Alex -karakteren. Barbara Liberek, som spiller karakteren, gjør en god jobb. Hun ser på slående og annerledes, noe som gjør henne interessant fra The Get Go, men historien prøver også å fokusere på et eget mysterium angående utseendet til disse monstrene i byen. Alt ser ut til å være koblet sammen, men tempoet er så tregt at det kan miste mye av publikum til det kommer til den gode delen.

Første halvdel av sesongen lider av energi og innvirkning, og det tar for mye å sette opp det som skjer. Et kraftigere første par episoder kan ha bidratt til å lindre denne følelsen av en målløs fortelling. Andre omgang messer mye bedre, men det kan være et tilfelle av for lite, for sent.

Resten av rollebesetningen gjør jobben de var ment å gjøre, men ingen dukker virkelig opp. Showet plasserer de støttende karakterene som brikker, og det prøver å gi quirks til noen av dem, men karakteriseringen mangler fra støttende rollebesetning generelt. De er det mest for å legge til smak, men selv de mest relevante som professor Zawadski resonerer ikke virkelig utover arketypene sine.

Likevel kan de imponerende produksjonsverdiene være nok til at folk kan komme i samsvar med showet og komme over den langsomme første halvdelen og oppdage at showet finner sitt skritt. Showet er absolutt unikt i sitt utseende, og en del av strukturen gir mulighet for en visningsopplevelse som er veldig hyggelig. Vi ønsket bare at fortellingen kunne være sterk fra begynnelse til slutt. I dag kan det være for mye å vente på at noe skal være for mye, når det er mange show der ute som starter med et smell.

Poeng: 6/10